Historien om norskamerikaneren Leonhard Seppala (1877–1967) forener norsk polar- og utvandrerhistorie, gullgraverliv og hundekjøring. Han forlot Norge i 1900 for å være med på gullrushet i Alaska, og ble hundekjører takket være Roald Amundsens avlyste nordpolplaner. Han huskes ennå for serumsstafetten i 1925, da livsviktig medisin ble hastet med hundespann tvers over Alaska til difterirammede barn i Nome. Og fordi man ikke kan styre sitt eget ettermæle, er minnet hans fortsatt knyttet til hunden Balto, mens Seppala selv foretrakk hunden Togo. Seppala var også kjent for sitt humane hundehold, i en tid da det var vanlig å tukte fram lydighet med pisk. I hundeløpet Iditarod er The Seppala Humanitarian Award den nest gjeveste prisen, rett etter førsteplassen. Hvem var Seppala, hva drev ham fram? Og hvorfor ble Balto foreviget med sin egen statue i New York City?

Nina Kristin Nilsen (f. 1971, Tromsø) er forfatter, landmåler, kjemiingeniør og HMS-rådgiver. Hun har vært ti år på jordomseiling, bodd i den kanadiske villmarka med ulv og femti kuldegrader, og deltatt som frivillig under verdens tøffeste hundeløp: Iditarod i Alaska.